Tuesday 16 February 2010

love is such a waste of time.

el perro del mar - change of heart

det er vondt når en oppdager at den personen som stod en nærmest, altså aller aller nærmest, den du kunne si absolutt alt til, viser seg å være en helt annen. det er helt sykt at den personen du stolte fullstendig på, for til og med de dummeste unnskyldninger virket nemlig pålitelige og gode i din munn, kan vise seg å være så falsk og uærlig. utroskap har alltid vært min største frykt i et parforhold, og det har satt sine spor underveis. men likevel fikk min tillit til deg, etter et 3,5 år langt forhold, meg til å la meg trollbinde av alt du sa den siste tiden. alle dine argumenter, unnskyldninger og påfunn. løgner, alt sammen. hva er så vanskelig med sannheten? nei, for hadde den kommet frem, så kunne du ikke hatt meg. men jeg trodde du ønsket å la meg gå. du hadde jo funnet deg ei ny uansett, tydeligvis. hvorfor fortsette å holde på meg, og henne, og bare servere oss løgner?

jeg blir rett og slett helt i sjokk når det mennesket som stod meg nærmest, og jeg han, kunne gjøre noe slikt mot meg. det får meg til å gi litt opp. bare gi opp på kjærligheten, liksom. men dette har heldigvis også hjulpet meg til å komme meg over deg. du er ikke verdt en eneste tåre, og det har du ei heller fått. jeg går ikke ut av dette forholdet som en bitter person, men som et mye sterkere mennesket, enn jeg var da vi startet.

Thursday 11 February 2010

love is just friendship set on fire.

merkelig hvordan alt går i berg-og-dalbane. nå bare gleder jeg meg til å freshe meg opp og ut å være full og fnisete på russeball. mens for ikke mange dagene siden var det det siste jeg kunne tenke meg å gjøre. da ville jeg bare ha deg tilbake i livet mitt. eller i det minste som en venn, men vi ser begge at det ikke funker. så jeg får bare følge råd fra min gode bror med mye livserfaring. det er heller ikke det at om jeg bare glemmer deg, at alt går over. nei, jeg kommer nok fortsatt til å møte på de dagene hvor jeg ikke får gjort noe som helst fornuftig. bare sitter der.
for jeg vet at jeg kommer til å savne det. samtalene. ærligheten. å kysse deg. å kunne se deg inn i øynene og vite at du er min.

annie - bad times

Thursday 4 February 2010

farewell my black balloon

er jeg virkelig betatt? eller er det bare i et desperat forsøk på å glemme det 3,5 år lange forholdet som ligger bak meg, at jeg prøver å falle for en ny? føler at jeg bare prøver å lure meg selv, og at det er en slags motreaksjon på det bruddet som skjedde for en ukes tid siden. likevel er veien lang og hard om en vil gå fra å være betatt av noen, til at det skal være ekte følelser inne i bildet. men enn så lenge så hjelper det hvertfall å få tenkt på noe annet. rett og slett å se håp andre steder enn ved å snu seg og se tilbake på det som har vært. for der er det tydeligvis ingenting å hente.

the kills - farewell my black balloon